geit
Definition från Wiktionary, den fria ordlistan.
Innehåll |
Bokmål [redigera]
Substantiv [redigera]
| Böjningar av geit | Singular | Plural | ||
|---|---|---|---|---|
| femininum | Obestämd | Bestämd | Obestämd | Bestämd |
| Nominativ | geit | geita | geiter | geitene |
| Genitiv | geits | geitas | geiters | geitenes |
geit f
Frisiska [redigera]
Substantiv [redigera]
geit u
Färöiska [redigera]
Substantiv [redigera]
| Böjningar av geit | Singular | Plural | ||
|---|---|---|---|---|
| femininum | Obestämd | Bestämd | Obestämd | Bestämd |
| Nominativ | geit | geitin | geitir | geitirnar |
| Ackusativ | geit | geitina | geitir | geitirnar |
| Dativ | geit | geitini | geitum | geitunum |
| Genitiv | geitar | geitarinnar | geita | geitanna |
geit f
Isländska [redigera]
Substantiv [redigera]
| Böjningar av geit | Singular | Plural | ||
|---|---|---|---|---|
| femininum | Obestämd | Bestämd | Obestämd | Bestämd |
| Nominativ | geit | geitin | geitur | geiturnar |
| Ackusativ | geit | geitina | geitur | geiturnar |
| Dativ | geit | geitinni | geitum | geitunum |
| Genitiv | geitar | geitarinnar | geita | geitanna |
geit f
Limburgiska [redigera]
Substantiv [redigera]
| Böjningar av geit | Singular | Plural | ||
|---|---|---|---|---|
| femininum | Grundform | Diminutiv | Grundform | Diminutiv |
| Nominativ | geit | geiteke | geiter | geitekes |
| Ackusativ | geit | geiteke | geiter | geitekes |
| Dativ | geit, geite | geiteke | geiter | geitekes |
| Genitiv | geit, geits | geitekes | geiter | geitekes |
| Lokativ | geites | geiteske | geitese | geiteskes |
geit f
Nederländska [redigera]
Substantiv [redigera]
| Böjningar av geit | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Grundform | geit | geiten |
| Diminutiv | geitje | geitjes |
geit f
Nynorska [redigera]
Substantiv [redigera]
geit f