lov
Definition från Wiktionary, den fria ordlistan.
Innehåll |
Svenska [redigera]
Substantiv [redigera]
| Böjningar av lov 1-2 | Singular | Plural | ||
|---|---|---|---|---|
| neutrum | Obestämd | Bestämd | Obestämd | Bestämd |
| Nominativ | lov | lovet | lov | loven |
| Genitiv | lovs | lovets | lovs | lovens |
| Böjningar av lov 3 | Singular | Plural | ||
|---|---|---|---|---|
| utrum | Obestämd | Bestämd | Obestämd | Bestämd |
| Nominativ | lov | loven | lovar | lovarna |
| Genitiv | lovs | lovens | lovars | lovarnas |
lov
- ledighet från skolgång
- Förr hette det sportlov och skördelov. Då var det meningen att man skulle göra nåt på loven.
- beröm; hyllning
- vändning upp mot vinden; sväng
- (oböjl.) tillstånd, tillåtelse; vara tvungen
- Har du fått lov att vänta med läxorna?
- Jag fick lov att skrota bilen. Det var för dyrt att laga den.
Fraser [redigera]
Översättningar [redigera]
ledighet
tillåtelse, tillstånd
|
Sammansättningar [redigera]
Bokmål [redigera]
Substantiv [redigera]
| Böjningar av lov | Singular | Plural | ||
|---|---|---|---|---|
| maskulinum | Obestämd | Bestämd | Obestämd | Bestämd |
| Nominativ | lov | loven | lover | lovene |
| Genitiv | lovs | lovens | lovers | lovenes |
lov
- lag; rättsregel; samling av rättsregler
- Ifølge norsk lov er det ikke tillatt å drikke alkohol på offentlig sted.
- lag; sats som beskriver fysikaliskt fenomen
- (oböjligt) lov; tillåtelse
- Det er ikke lov til å ha med hund på bussen.
Danska [redigera]
Substantiv [redigera]
lov
- lag; rättsregel