tann
Definition från Wiktionary, den fria ordlistan.
Innehåll |
Bokmål [redigera]
Substantiv [redigera]
| Böjningar av tann | Singular | Plural | ||
|---|---|---|---|---|
| femininum | Obestämd | Bestämd | Obestämd | Bestämd |
| Nominativ | tann | tanna | tenner | tennene |
| Genitiv | tanns | tannas | tenners | tennenes |
| Böjningar av tann | Singular | Plural | ||
|---|---|---|---|---|
| maskulinum | Obestämd | Bestämd | Obestämd | Bestämd |
| Nominativ | tann | tannen | tenner | tennene |
| Genitiv | tanns | tannens | tenners | tennenes |
tann f eller m
Sammansättningar [redigera]
Nynorska [redigera]
Substantiv [redigera]
tann f
Älvdalska [redigera]
Substantiv [redigera]
tann f
- (anatomi) tand
Etymologi [redigera]
Av fornnordiska tǫnn.