belagern

Definition från Wiktionary, den fria ordlistan.
Hoppa till navigering Hoppa till sök

Tyska[redigera]

Verb[redigera]

Konjugation för belagern 

Hjälpverb: haben

Infinitiv belagern
Presensparticip belagerend
Perfektparticip belagert
Indikativ 1:a pers. 2:a pers. 3:e pers.
Presens Singular ich belagere  du belagerst  er, sie, es belagert 
Plural wir belagern  ihr belagert  sie belagern 
Preteritum Singular ich belagerte  du belagertest  er, sie, es belagerte 
Plural wir belagerten  ihr belagertet  sie belagerten 
Imperativ
Singular - belagre
belager
belagere !
-
Plural - belagert ! belagern Sie !
Konjunktiv I
Presens Singular ich belagere  du belagerest  er, sie, es belagere 
Plural wir belagern  ihr belageret  sie belagern 
Konjunktiv II
Preteritum Singular ich belagerte  du belagertest  er, sie, es belagerte 
Plural wir belagerten  ihr belagertet  sie belagerten 

belagern

  1. belägra
    Besläktade ord: Belagerer, Belagerin, Belagerung