beger

Definition från Wiktionary, den fria ordlistan.
Hoppa till navigering Hoppa till sök

Svenska[redigera]

Verb[redigera]

beger

  1. böjningsform av bege

Bokmål[redigera]

Substantiv[redigera]

Böjningar av beger  Singular Plural
neutrum Obestämd Bestämd Obestämd Bestämd
Nominativ beger begeret beger, begre begra, begrene
Genitiv begers begerets begers, begres begras, begrenes

beger n

  1. bägare
    Fraser: begeret er fullt, dråpen som fikk begeret til å renne over, svinge begeret

Nynorska[redigera]

Substantiv[redigera]

Böjningar av beger  Singular Plural
neutrum Obestämd Bestämd Obestämd Bestämd
Nominativ beger begeret beger begera

beger n

  1. bägare
    Fraser: begeret er fullt, dropen som får begeret til å renne over, svinge begeret