rekkefølge
Definition från Wiktionary, den fria ordlistan.
Bokmål [redigera]
Substantiv [redigera]
| Böjningar av rekkefølge | Singular | Plural | ||
|---|---|---|---|---|
| maskulinum | Obestämd | Bestämd | Obestämd | Bestämd |
| Nominativ | rekkefølge | rekkefølgen | rekkefølger | rekkefølgene |
| Genitiv | rekkefølges | rekkefølgens | rekkefølgers | rekkefølgenes |
